Det er så rart...

at noen som er så syk kan oppføre seg som en så normal baby. Jeg vet at vilkårene for Sofies liv forandrer seg i det hun blir født, eller i løpet av selve fødselen. Hadde jeg ikke fått muligheten til å bli undersøkt av noen av Norges fremste eksperter på fostermedisin hadde jeg heller aldri anet at hun var syk. Den siste tiden er det tydelig merkbart at hun er blitt større og sterkere. Hun sparker meg over navlen, og i sidene. Jeg kan til og med godt kjenne det når jeg ligger på siden. Det kjennes utenpå også, og både Tomas og Oskar har fått kjenne på sparkene. Innimellom greier jeg å bare tenke på at jeg er gravid her og nå. Det er nå jeg har en levende Sofie. Og det er faktisk bare disse siste dagene jeg kommer til å kjenne livstegn fra henne. Derfor er det så viktig for meg å ha disse "normale" stundene der hun bare kan være jenta jeg har i magen.

Ifølge www.babyverden.no skal hun nå ved inngangen til uke 22 være 27 cm og 450 gram. Nå vet vi at hun på grunn av sykdomsbildet kan komme til å være litt mindre.

Bilde fra uke 21: