I dag har vi vært på kirkegården

De siste dagene har jeg følt et sterkt behov for å se barnegravene på kirkegården. Og i dag har Tomas og jeg vært der. Jeg har aldri vært på kirkegården her ute, faktisk. Jeg kjenner jo ingen som er begravd her, og jeg har heller ikke hatt noen interesse av, eller nysgjerrighet for, å gå og se. På høyre side finnes det tre små gravstøtter. Disse skiller seg jo så ut fra resten av gravstøttene, så de har jeg lagt merke til når jeg har vært på tur i lundeura. Men jeg visste faktisk ikke hvem alle de tre var, før nå nylig. Tidligere har jeg ønsket å unngå barnegraver, rett og slett fordi de får en til å tenke så vonde tanker, men nå tvinges jeg jo til å sette meg inn i dette. Så nå har jeg stått der, og grått og grått for barn jeg aldri har kjent. På den ene gravstøtta er det bilde av en vakker liten jente. Jeg føler meg så uendelig matt og tom og trist når jeg tenker på de tre tragediene som førte til disse gravene. Og det er så ubegripelig at jeg gikk dit fordi jeg trengte å finne ut hvordan en slik liten gravsten ser ut. Hva som står på den. Hva man pynter med. Jeg vil ha et hjerte til Sofie.