Samtale på sengekanten

Oskar er travel om ettermiddagen, men ved leggetid har han alltids tid til en liten prat. Da pleier vi først å synge en sang hver. I kveld sang han "pulverheksasangen", og så ville han at jeg skulle synge "Blinke, blinke stjernelill". Etterpå spurte jeg, sånn apropos stjerner og himmel, om han tror at Sofie er i himmelen? Og om han tror at hun kanskje kan se oss? Først ble han litt tankefull, og så sa han med stemmen full av selvsikkerhet: "Nei, ho kan jo ikke åpen auan". Selv om jeg prøvde å skjule det, merket han kanskje at det ikke var akkurat det svaret jeg hadde håpet på... for plutselig fortsatte han: "men ho tenk sekkert på oss".