Stress

For en tid tilbake kjøpte jeg en bok som heter "Kjernesunn familie" (skrevet av Ninka-Bernadette Mauritson). Den beskriver en dansk families vei til en livsstil "uten stress og kunstige stoffer". Det begynte som et forsøk på å hjelpe et av familiens barn, som hadde (har, men ikke i like stor grad) en autismediagnose. Dette er en bok stappfull av gode råd, og akkurat nå leser jeg litt i kapitlet om stress.

Ninka skriver blant annet dette om sine tidligere stressdager:

Jeg følte meg som en hybrid mellom en vaskedame, direktør og en elitesoldat. Til slutt var jeg så vant til å være i gang hele tiden og ute av stand til å gi slipp og slappe av at det tok overhånd. Jeg kunne finne på å pusse tennene med den ene hånden mens jeg styrtet rundt og ryddet opp med den andre. (Akkurat dette har jeg øvd på i morges. Går det an å stelle seg uten å rydde på badet samtidig?? Ja, det gikk an, men det var jammen ikke lett.)
Jeg kunne stå og lage mat og komme på at jeg skulle bruke treningsklær på treningssenteret en time senere. Jeg forlot stekepannen med solsikkekjerner som lå og ble brent mens jeg hengte opp bukser til tørk og underveis fant skittentøy som jeg bare måtte putte i vaskemaskinen. For så på veien å oppdage at det manglet toalettpapir på den ene badet. En ting er den åpenlyse faren for at huset brenner ned, noe annet er nedsmeltningsfaren i egen hjerne. (...) Jeg hadde bare tusen uløste oppgaver, ubesvarte e-poster, bunker på skrivebordet og evig dårlig samvittighet over aldri å ha overblikket.

Løsningen for denne damen ble at hun forbød seg selv å bevege seg fort:
Jeg rakk faktisk mer som snegle enn som en sint veps. Hjernen fungerer dårligere under press. Det tar tid å snurre rundt seg selv ti ganger, glemme halvparten av det man skal huske, lete etter nøkler og lommebok og så videre. Og viktigst av alt: Snegleøvelsen får med seg hele kroppen. Man kan faktisk rekke å merke både sult, tørst, lyst og ulyst - og handle deretter. Det er bedre å tenke mens man handler. Det aktiverer også det beroligende nervesystemet.

Øvelser i sunn egoisme, med andre ord. Og som et overordnet råd ber forfatteren kvinner om å la mannen bestemme mer hjemme.