Oskar og Selma har mye omsorg for hverandre. Som regel er det Oskar som våkner først og gjerne vekker Selma, og da blir hun så glad for å se han og sier "Okka min!".
Hun har et godt forbilde i storebror, og hun lærer alt så mye raskere takket være han. Den siste uka har hun for eksempel begynt å tisse på potta. Hun synes det er så festlig at jeg skyller potta og tørker av den at hun gjerne prøver å presse ut noen dråper igjen og igjen. Så hun har skjønt det.
Hun har vært tidlig ute med mye, og blant annet har hun full kontroll på hopping og sånn "hinking" som småjenter ofte driver med. Det gjelder hele tida å ikke være noe dårligere enn storebror. I ettermiddag lekte de på rommet hans, og jammen hadde han ikke lært henne å stupe kråke! Hun gjorde det flere ganger. Jeg trodde ikke mine egne øyne! Det er det som er så artig med Selma, hun gir seg bare IKKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar