I dag for to år siden var jeg på ultralyd for å sjekke hvor stor Selma var, 40 uker og 4 dager uti svangerskapet. Hun ble estimert til ca 4 kg, og det ble også konstatert at fødselen var veldig nært forestående. Jordmora ville helst legge meg inn med en gang, men jeg måtte jo hjem!
Jeg hadde jo ikke med meg fødebag'en!! Den første svake ria fikk jeg allerede på hurtigbåten på tur hjem. Det var onsdag, og vi var hjemme kl 13. Utover kvelden fikk jeg enda flere rier, men de var ennå svake. Jeg var visst ikke helt klar for å føde, for jeg gikk i hvert fall og la meg ... og "sov" med uregelmessige rier til rundt kl 04. Da sto jeg opp og gjorde meg klar til å reise. Rundt klokka 06 ble vi hentet av legebåten. At jeg turte å vente så lenge skjønner jeg ikke! Det hadde ikke vært i dag, for å si det sånn.
Klokka 13 05, den 18.9., ble hun født, lille vakre snuppelura:
Dette bildet er selve symbolet på mitt stolteste øyeblikk i livet. Jeg greide det som jeg 3 år og 8 måneder tidligere bestemte meg for å ALDRI, aldri, aldri gjøre igjen!Nå er hun blitt så stor! Og kan så mye! Ikke er hun så rent lite smart heller. Hvis vi minner henne om at vi må vaske hendene, kan det hende hun bare ser uskyldig på oss og sier "Eg ha gjort det!" Her er hun utenfor barnehagen i dag, med bursdagsbamsen:
