Har vært å tent lys hos lille prinsessa mi ♥ ...
Og der holder de på å tine en ny grav, til en mann som skal begraves i neste uke. For meg er det litt spesielt å se, for det er første grava siden Sofies begravelse. Gravemaskinen står der ute, og det ligger sånne treplater over der grava etter hvert skal være. Dette minner meg om alt som settes i gang så snart et menneske dør. Alle ledd i denne prosessen er så tunge, spesielt når noen dør brått og uventet. Tida mellom dødsfall og begravelse er dessuten så kaotisk. For min del stoppet alt opp i denne perioden. Jeg måtte legge bort alt i de fire ukene jeg ventet på å få en grav å gå til. Det dreide seg kun om å vente, vente, vente. Jeg kunne ikke puste skikkelig før jeg hadde fått lagt henne i grava. Å hele tiden lure på hvor hun var og hvem som var sammen med henne... Det var uutholdelig å ikke vite!
Det er så ekstra synd på dem som mister noen så nært jul. Når jeg står der og ser på den nye grava, så kan jeg kjenne følelsen i kroppen. Tomheten og sjokket over at et kjært menneske er borte.
