Når det gjelder utformingen, kan man velge mellom mange forskjellige steinsorter. Vi har valgt at den skal være helt svart og blank i overflaten. Skrifta skal "gå innover" og være hvit. Vi skal også ha en bedkant, tror jeg. Her begynner liksom usikkerheten. Jeg klarer nesten ikke å bestemme meg for om vi skal ha bedkant eller ikke, og langt mindre greier jeg å bli enig med meg selv om hva som skal graveres inn. Jeg skriver "jeg", for Tomas sier at jeg kan velge, og at det blir fint uansett.
På englesiden finnes det et eget "gravsteingalleri", og jeg har studert alle gravsteinene mange ganger. Det er mye jeg liker. På en av dem står det "Vår lille Thea", og på en annen står det "Vår lillebror Kristian". Jeg liker kanskje disse variantene bedre enn de med fornavn og etternavn. Dette er muligens en erkjennelse av at hun ikke blir registrert noen steder, og at hun for offentligheten aldri vil være noe annet enn mitt dødfødte barn. Ikke noe navn og ikke noe nummer. Jeg har også tenkt på "Til minne om Sofie". Samtidig synes jeg det er godt at hun har et etternavn, og da de ringte fra kirkekontoret og spurte hva de skulle skrive i menighetsbladet, svarte jeg med en gang at de måtte ta med etternavnet. Når det gjelder gravsteinen, er jeg SÅ I TVIL. Symbolikken i det som skrives oppleves som kjempeviktig, i hvert fall her og nå. Steinen skal stå der så lenge.
Datoen er jo lett. Der blir det slik som det står på eksemplet: stjerne, kors 8-4-2010.
Så skal det være et minneord nederst. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bruke det som står der i eksemplet. "For alltid i våre hjerter". Det rommer så mye, og det er enkelt og fint. Ulempen er at det er mange som bruker det, og vi brukte det også på blomstene i begravelsen. Et annet minneord som brukes mye er "Små føtter setter dype spor". Det kunne jeg også ha tenkt meg. Til sist har jeg et forslag som jeg bare har sett på en eneste stein, og det er: "Du lærte oss mer om livet." Jeg synes det er så flott, og kunne godt tenkt meg det. Samtidig sier dette sitatet ingenting om savnet.
Aller helst ville jeg brukt siste verset i diktet "Himmelsøster - himmelbarn":
Du skrev en fortelling den tid du var her
om himmel og engler og glede
en kropp og et hjerte, ti fingre, ti tær
ditt avtrykk forblir her nede
Men til det er nok steinen for liten, dessverre.
Så hva velger jeg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar