4. juledag, og det er mildt og stilt som på en fin vårdag. Selma og jeg har vært ute på to gåturer i dag. Hun liker aller best å sove i en trillende vogn, og det gjelder å trille en stund - for hun våkner gjerne i gangen i det øyeblikket vi kommer inn.
I dag har vi vært på en halv juletrefest. Vi kom oss gjennom andakten og kaffen og kakene, da hadde Selma fått nok. Hun fikk i det minste vist seg fram litt, med hårklipe og sølvfarget/sort selskapskjole (Takk Farfar og Monika, fantastisk kjole!). I skrivende stund venter vi noen naboer på kveldsmat.
I disse dager fyller bloggen min 1 år! Jeg har merket meg at de fleste, eller mange i hvert fall, blogger nå. Jeg leser i mange blogger daglig, og jeg ser at jeg henger litt etter. For det aller meste blogger jeg om familiens hverdagsliv, og i utgangspunktet var meningen å oppdatere venner og familie om hva vi faktisk gjør her ute. Nå, når alle har blogg, handler bloggen for mange om å vise hvem de er og hva de står for. Først og fremst synes jeg det er hyggelig å bli litt "bedre kjent" med andre, men av og til tenker jeg at blogging kan være litt skummelt. Man vet faktisk aldri hvem som leser! Og man vet ikke hva som kan misforstås i og med at blogg er en form for enveiskommunikasjon. Å bli lest av andre er jo både hyggelig og litt ekkelt, men sånn må det vel bare være. Nå til dags skal man vel heller ikke tro at man er så anonym som bloggsniker. Mange har tellere på bloggen sin, og da ser de faktisk hvem som har vært innom - og hvor mange ganger de har vært der. Jeg kunne tenke meg å sniklese blogger uten at noen vet det, særlig når jeg har lastet opp en blogg sånn ca 10 ganger i løpet av en dag fordi jeg for eksempel har så lyst til å se julebilder av Theo (hint!).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar