Adventstid

Mamma, i dag va det miiiin tur!, ropte Oskar da jeg hentet han i barnehagen. I dag var det nemlig hans tur til å få kalendergave. I år, som hvert år, er det en stor pepperkake som er pakket inn. Mon tro om ikke de større ungene husker dette fra år til år? Oskar var i hvert fall lykkelig, og spiste den så fort vi kom hjem. Det var en flott pepperkake, så jeg måtte ta et bilde først:



Denne uken var vi på foreldresamtale i barnehagen. Oskar er en go'ing, det visste vi jo. Ped.leder har ingenting å utsette på han, utenom at han er noe uselvstendig når det kommer til påkledning. Kanskje ikke så rart i og med at han aldri riktig har fått prøvd seg hjemme? Det var en tankevekker. Vi er så snare med å hjelpe han med klærne. Vi glemmer nok helt at han er stor gutt. Oskar beskrives som usedvanlig musikalsk og veldig god på rollelek. Han er venner med alle og kan leke allslags leker. Ped.leder sier at det ikke er det samme hvis Oskar er borte en dag. Sånt blir vi jo veldig glade for å høre!

Selma er veldig sosial, og liker aller best å skravle. Da må hun se noen inn i øynene samtidig, og det er derfor ikke noe stas å bli lagt ned for seg selv. Hun vil være med der det skjer, og aller helst vil hun at pappa skal fly med henne, sånn som dette:



Jeg oppdaget plutselig at hun kan holde hodet selv, og det må vi jo huske på å skrive ned. Vi prøver å trille en del tur. Det er veldig deilig vær for tida, og vi har jo veldig godt av frisk luft. Som regel kommer vi oss først ut når det begynner å bli mørkt, og da er det så mange fine adventsstjerner å se på. Slik kan man se ut når man skal ut i vogna:




Det er ikke så mye som minner om jul her inne hos oss ennå. Vi har hengt opp adventsstjernene og pakket inn noen av gavene. Alle julekortene er ferdig skrevet. Resten kommer vel etter hvert.

Til slutt slenger jeg med litt forskjellige bilder som er tatt her i det siste: