Selma har overtatt favorittskjerfet mitt. Jeg må nok innse at jeg ikke får det tilbake igjen. Hun sover med det i vogna, spiser på det og leker med det på gulvet. Når hun skal sove på dagtid stikker hun nesen dypt inn i skjerfet og er i drømmeland med en gang. Det er jo veldig koselig! Jeg har jo hørt om barn som har sutteklut, men aldri sett det. Oskar var en smokkebaby. Hvis han ikke spiste eller sov så kunne man være sikker på at han hadde smokken i munnen. Selma har ingen slik avhengighet, hun
klarer seg uten både smokk og skjerf. Jeg har omtrent truet i henne smokken alle de dagene hun skrek som verst, men det har liksom ikke vært det helt store. Nå har hun funnet sin greie, bare synd at det var akkurat
det skjerfet!
Her forleden fikk Oskar post. Det var et kort fra Selveste Kaptein Sabeltann! Og vi som nesten hadde gitt opp å vente på det (fem måneder etter at smokkene ble sendt)! Nå vet vi at han har fått smokkene. Oskar hadde kortet med i barnehagen dagen etter, og jeg tipper det imponerte de andre ungene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar