Fødselsrapport

Det startet onsdag den 17.09. Tomas og jeg reiste til Sandnessjøen for vekstestimeringsultralyd. Selma ble estimert til å være 4200 gram, noe som skulle vise seg å stemme ganske bra. Det ble konstatert 2 cm åpning og moden livmorhals. Jordmora ville egentlig legge meg inn da, for hun trodde ikke det kom til å ta lang tid før fødselen var i gang. Vi ønsket imidlertid å reise hjem igjen. Jeg var litt redd for at vannet skulle gå på båten, men det skjedde heldigvis ikke. Istedet hadde jeg tre små rier før det hele stoppet opp igjen. Vel hjemme skjedde det ikke så mye. Timene gikk. Tomas var på jobb.

Etter at jeg hadde lagt Oskar fikk jeg regelmessige kynnere. De var korte og ikke spesielt sterke, så jeg tenkte at det kunne ennå gå litt tid før noe skjedde på "ordentlig". Ved midnatt la vi oss, og jeg fikk sove fram til nøyaktig klokken 04. Da våknet jeg av første ria og sto opp. Klokka 05 ringte Tomas Føden, som igjen tok kontakt med AMK - som sendte legebåten. Uten lege. Restene av orkanen Ike hadde inntatt Helgeland, og det var litt stressende med rier hvert 3-5 minutt i kuling på havet. På kaia ble vi hentet av en sykebil.

Klokka 07 15 ble vi innskrevet på Føden av en jordmor som heter Liv. 3 cm åpning. Blodtrykket var skyhøyt, men det hadde jeg egentlig regnet med - jeg var da tross alt i fødsel! Liv tippet av jenta var 3900 gram og at fødselen ville være over på 3-4timer. Så satt jeg en halvtime til registrering. I mellomtiden var det vaktskifte.

Så fikk vi komme på fødestua. Ny jordmor fikk vi også. Her satt jeg ca et kvarter i badekar. Helt ærlig så syntes jeg ikke det var noe særlig hjelp i det. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke bad om å få dusje istedet, det hadde nok vært bedre. Vi ble spurt om det var greit at to studenter var tilstede. Dette sa vi ja til, men det skal jeg i hvert fall ikke gjøre flere ganger! Det ble vel folksomt der inne med to studenter, en jordmor, en barnepleier og en lege. I tillegg var hun som var medisinstudent litt vel lærevillig, og det ble slitsomt etter hvert som det nærmet seg fødsel.

På et tidlig tidspunkt fikk jeg spørsmålet om jeg ville ha epidural. Dette var nok noe jeg skulle tenkt gjennom på forhånd, for jeg kunne ikke klare å bestemme meg for om jeg ville ha det eller ikke. Jeg hadde absolutt ingen ambisjoner om å føde uten smertestillende, men når det kom til epidural, så var det eneste jeg kunne tenke på var den hersens slangen som jeg ikke ville ha i ryggen min. Lystgass ville jeg heller ikke ha, i hvert fall kun i minimale mengder. Min erfaring fra sist var at jeg ble veldig døsig og kvalm. Forrige gang sov jeg i alle riepausene på grunn av lystgassen. Det ville jeg ikke nå, og jeg følte meg våken og tilstede hele tiden. I ettertid vet jeg egentlig ikke hva som er verst. Jeg ble veldig motløs av å høre alt de sa: "Nei, det blir ikke ennå", "Fortsatt 8 cm", arggggggh! Jeg satt på senga og sto litt i prekestol, i håp om at ting skulle gå så fort som mulig.

Denne gangen holdt riene seg sterke og effektive av seg selv veldig lenge. Jordmor syntes det var rask framgang. Klokka 08 45 var det for eksempel 6 cm åpning. Så begynte det å gå tregere. Det ble plassert en elektrode på Selmas hode for å følge med på hjertelyden hennes. Like før pressriene begynte fikk jeg drypp. Det hadde jeg fryktet, for det gjør riene mye mer intense. På et tidspunkt hadde jeg vondt hele tiden, og det var, som sist, forferdelig vanskelig å kjenne når jeg skulle presse og ikke. Her følte jeg at det skortet litt på veiledning fra jordmor. Sist var det hele tiden noen som sa til meg når jeg skulle presse, mens her ble det forventet at jeg skjønte det av meg selv. Mot slutten hjalp de meg slik at jeg fikk stå i prekestol igjen, og da kjente jeg at hun kom mye lenger ned. Da jeg etterpå kom opp i senga igjen var hun ute på veldig kort tid.

Det var noen vanvittig harde timer, men så klokka 13 05 var hun plutselig kommet til verden!




Selma fikk rosa snor i navlen sin, og pappaen fikk klippe navlestrengen. Morkaka lot vente på seg, men den kom ut ved hjelp av to akupunkturnåler. Tomas var med da Selma ble vasket og stelt:



Den første natta fikk vi overnatte sammen alle tre. Oskar ble passet på Lovund. Litt ut på dagen ringte han, og sa: Ær jæj blitt storebror? Virkelig? Slik så det ut på rommet vårt:




Selma skrek mye helt til rundt 04 den påfølgende natta. Hun tok puppen tvert og ville helst bare ligge der. Til slutt fikk jeg Tomas til å be om en smokk (selv om de ansatte på Føden ikke anbefaler det), og det fikk vi. Da hun endelig fant roen, ble det mye soving. Slik er hun enda. Sover hele dagen, men hun har en svært våken periode tidlig på natta. Tomas reiste hjem neste formiddag. På lørdag kom både Tomas og Oskar til Sandnessjøen. Her tok de inn på hotell. Det hadde vi nemlig avtalt på forhånd. Det er tross alt ikke hver dag man får et nytt familiemedlem!

Her er det første bildet av pappa og Selma:



Oskars første møte med Selma:




Oskar og Selma (og mammaen) på sykehuset:







På sykehuset fikk vi besøk av Bestefar og Hilde og Mormor og Arnfinn. Det var veldig trivelig!





Denne nydelige oppsatsen fikk vi av Farfar og co: